Den gjenstridige varmbenken

Her skal det vannes i varmbenken, ja. 

Ja, så satte jeg igang, da. Med det største pågangsmotet på lenge, fant jeg ut at nå skjer det. Jeg skal lage min aller først varmbenk. Og jeg har som sagt ikke tenkt å mislykkes, selv om alle steder jeg har lest om teknikken sier at man ofte gjør det, mislykkes altså. Plutselig en solskinnsdag ( forrige søndag) fikk jeg det for meg å begynne. Det var både en og to uker tidligere enn planlagt, men jeg følte meg som en unge som hadde lyst til å åpne alle julegavene før jul, for så å pakke dem inn igjen og spille overrasket på julaften. Noen dager tidligere samlet jeg alle sekkene med hestemøkk i et rom i fjøset, hvor en liten frostvakt sto på. Den fikk i oppgave å tine gullklumpene mine ( Et mer positivt ladet ord for hestemøkk). De var tross alt hentet rett opp av den frosne bakken, og de var temmelig gjennomfrosne. Og tunge! Du store tid, hvordan fikk jeg egentlig stabla de inn i bilen i første omgang? Nåja, jeg sjekket værmeldinga for hele uka, og det skulle ligge jevnt på 4- 5 minus og av og til litt mildere. Det må jo være perfekt, tenkte jeg. Heldigvis hadde jeg hjelp til å bære sekkene opp til drivhuset.  Resten av jobben gledet jeg meg voldsomt til å ta fatt på.

Benken står klar, og noen av sekkene er på plass.

6 av sekkene har havna oppi benken.

Nå gjenstår bare å isolere på toppen.

Jeg koblet til vannslangen og begynte å fylle opp vannkannene mine. Varmt vann skal det være, ifølge ekspertene. Jeg har bare tre vannkanner, men for å redusere varmetapet måtte jeg uansett gå mye frem og tilbake.

Så til jobben. Rammene til varmbenken sto klare. Først hadde jeg høy i bunnen, deretter en sekk "gullklumper", mer høy og så måtte jeg oppi kassen selv for å trampe dette sammen og tilslutt vannet jeg det hele. Dette gjorde jeg  til det ikke var flere "gullklumper" igjen. Jeg hadde bare 10- 12 sekker, men det ble nesten helt full likevel. Det kom nok av at de fremdeles ikke hadde tint så mye som jeg hadde håpet. Så jeg satset rett og slett på at det varme vannet både skulle tine og sette igang prosessen for meg.

Ferdig!

Etter et par timer var jeg ferdig og temmelig fornøyd med meg selv. Jeg satte ned et termometer og la på plastlokket. Så måtte benken isoleres på toppen også. Til det brukte jeg ei gammel dyne, et gammelt pledd og to reinskinn på toppen, bare fordi de tilfeldigvis var i nærheten. Nå begynte den nervepirrende ventingen. Vet ikke helt hvor imponert jeg følte meg da temperaturen bare viste - 0,3 grader celsius, men jeg hadde jo tømt hele varmtvannstanken på 200 liter oppi der, så noe måtte da skje? Ja, foruten at jeg ikke fikk tatt en dusj rett etter jobben, naturligvis. Det var kanskje ikke det man kan kalle en genistrek, men hva gjør man ikke for å få egen salat på seinvinteren?

Tja, det er i allefall kondens under lokket. Det må da være et godt tegn?

Jeg sjekker temperaturen hele ettermiddagen, hele neste dag og igjen tredje dag. - 0,4 grader, sier termometeret.. Hmmm, hvor blir det av de 40 - 60 varmegradene jeg hadde bestillt? Hvorfor tiner det ikke? Og nå lekker jo alt vannet jeg har tilsatt utover drivhusgulvet også.. Søren klype, altså. Det er jo vel og bra at temperaturen holder seg oppi der, men det er jo ikke nok til at jeg kan flytte små planter og frø dit? Tilslutt får jeg en genial idè. Jeg må grave opp noe av innholdet i benken og tine det for å booste prosessen. Som tenkt, så gjort. Haha, sannelig bra jeg fant trillebåra mi før alt dette startet.

Temmelig mye is fremdeles.. Hmm, ikke bra.

Jeg har en stabel med isbokser fra kiosker og kafèer. De rommer 5 liter, og jeg bruker dem fortrinnsvis til å fryse ned brød og sånt. Jeg ofrer noen av dem til varmbenken og fyller dem med varmt vann og legger dem på. ENDELIG skjer det noe. Temperaturen stiger opp til hele 9,2 grader, før den sannelig snur igjen. I formiddag var det snaue 6 grader, men da hadde jeg kommet på neste idè. Jeg hentet en sekk fersk hønsemøkk, jeg. Skulle egentlig bare kjøpe egg, men sannelig kom jeg hjem med mer enn som så. Nå må det vel bli vei i vellinga, tenker jeg.
Vel, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. 7,4 grader  nå i kveld, så får vi se da. Det er i allefall helt sikkert at den andre benken skal lages med noenunde temperert møkk, så den slipper å bruke opp all energien sin på å tine langsomt. Jeg gir meg ikke!

Foreløpig den høyeste temperaturen jeg har klart å registrere.