Frem med frøposene.

Du har vel sådd frø til høsten? Om ikke, bør du sette igang snarest mulig. Det går fint å så i flere omganger fra våren og utover sommeren og høsten, for på den måten å få tilgang på ferske matvarer. Det finnes mye du kan så nå. Asiatiske kålsorter, dill, gulrøtter, sukkererter, plukksalat, reddik og grønnkål er noen eksempler. Det er ikke sikkert at alt når maksimal høyde eller størrelse, men det forlenger uansett tiden man kan nyte av egendyrket mat. Det er det viktigste. Noen år kan ting til og med bli bedre utpå sensommeren og høsten, enn det ble tidligere i sesongen. Vær og temperatur spiller selvsagt stor rolle, men den som intet våger, intet vinner, vet dere. Vi snakker altså om å sommerså og å høstså. Forresten, salaten kan være litt tverr når det er over 20 grader da vil den sjelden gro, så det er lurt å sette dem kjølig de første par ukene.

Jeg har plukket salat for harde livet i det siste, fordi plukksalaten min holder på å gå i stokk. Altså, den setter frø i stedet for nye blad. Det gjør ikke så mye, for jeg har sådd flere som kan vokse seg store utover sensommeren. Nå er jo salat en plante som ikke egner seg til verken tørking eller frysing. Dermed ble løsningen å plukke, skylle og legge i egnede salatbokser i kjøleskapet. I mine bokser holder salaten i minst 2- 3 uker uten problem. Når den er oppspist, er sikkert babyplantene store nok til å høstes av. Glimrende, synes jeg. Dessuten synes jeg de er ganske vakre når de nesten ser ut som små grantrær.

Små og store salatplanter av sorten Wonder og 4 seasons.

De plantene som setter frø, får lov til det her hos meg. På den måten får jeg ny forsyning til neste år. Risikoen for krysspollinering er jo tilstede på enkelte planter, men det gjør ikke meg noe. Det er uansett spennende å dyrke. Jeg blir i alle fall nødt til å merke frøposene godt. Ellers blir det fryktelig tungvingt å vite hva jeg kan så og ikke minst når jeg kan så det. Jeg håper bestandig at jeg husker hva som er hva, men så viser det seg at jeg selvsagt ikke gjør det likevel. Optimist.

I drivhuset står tomatene og krangler med bladlus. Eller det er kanskje jeg som krangler med dem. Jeg sprayer med bokashivæske og fjerner lus for harde livet. Så blir det bra en stund, før de små grønne luringene igjen dukker opp. De er jo nesten umulig å bli kvitt, og det virker igrunnen ikke som om tomatplantene bryr seg det minste om dem heller. Kanskje derfor jeg slurver litt med å fjerne lusene, fordi jeg får  jo tomater uansett? 16 tomater har jeg plukket av den som sto inne i vår. Nå begynner den å skrante, og jeg er fornøyd.  Når man tar i betraktning det faktum at jeg ikke får tid til å stelle særlig pent med alle plantene mine, så kan man ikke klage så lenge man får noe ut av det.
De andre har ikke kommet skikkelig igang enda. Men det finnes masse blomster på dem.

Ingenting slår smaken av hjemmedyrkede tomater.

De plantene som setter frø, får lov til det her hos meg. På den måten får jeg ny forsyning til neste år. Risikoen for krysspollinering er jo tilstede på enkelte planter, men det gjør ikke noe. Det er uansett spennende å dyrke. Jeg blir i alle fall nødt til å merke frøposene godt. Ellers blir det fryktelig tungvingt å vite hva jeg kan så og ikke minst når jeg kan så det. Erfaringsmessig tenker jeg bestandig at det er klart jeg husker hva som er hva, men så viser det seg selvsagt at jeg ikke gjør det likevel. Hittil er det asiatiske kålsorter, reddik og den røde plukksalaten som har satt sine frø.

De vakre blomstene til bondebønnene får iallefall stå i fred.

Her sitter det lus på rekke og rad.

Bondebønnene får alltid lus, det er sikkert som amen i kirka. Heldigvis finnes det en veldig enkel løsning på det. Man kniper bare av toppen av planten, slik at lusene ikke har noe å hente lenger. Problemet er borte. Personlig syntes jeg planten burde bli litt større først, så jeg har klemt lus i hopetall, før jeg nå kniper toppene av dem.

Rosenbønner, som visstnok ikke blir mer enn blomster i år.

Verre er det med rosenbønnene jeg dyrker. Eller prøver å dyrke, får man vel si. Hver gang de røde vakre blomstene titter frem, så forsvinnner de igjen etter et par dager. Det samme gjelder alle toppene på de vanlige ertene og sukkerertene. Jeg mistenker fuglene for å være de skyldige, men sikker er jeg ikke. Nå har jeg lagt fiberduk på, så får vi se om det hjelper. Hmpf, meningen var jo at jeg skulle ha erter og bønner i lange baner til vinteren, men det ser dårlig ut akkurat nå, Ja ja, det blir som det blir. Belgvekster er jo billig mat, så bønner og erter skal nok finnes i husholdningen hele året uansett.


Egentlig skulle jeg hatt noen bilder av alle planter jeg har tatt knekken på i år. Mest fordi jeg håper på å kunne inspirere andre til å våge å prøve. Det er ingen krise om man må så flere ganger for å lykkes med det man har lyst til å få til. Agurkene har jeg for eksempel sådd på nytt, men det blir nok ingenting av dem, ettersom sommeren snart er over. De første agurkene ble hardt angrepet av lus, og jeg var ikke tidlig nok ute til å oppdage det. Jeg har sikkert altfor mange prosjekter på en gang, og alt for lite tid. Bier, høns, hund, jobb, hus og hage krever sitt, og da strekker ikke min labre helse til. Sånn er det. Og apropos bier, så har det skjedd en del der også siden sist, men det tar vi neste gang. Finn frem frøposene nå, og sett i gang.