Etter å ha forsøkt å plante urter og grønnsaker med vekslende hell i 3- 4 år, holdt jeg nesten på å gi opp. Jeg mener, selv om ingenting er umulig, så er det kanskje for vanskelig å få en avling å snakke om her nord. Vi har jo tross alt mye vær og lave temperaurer. En eller annen gang våren 2016, begynte jeg derfor aktivt å lete etter inspirasjon om hjemmedyrking på det store internettet. Og der fant jeg akkurat det jeg trengte. Det var You tube- klipp og blogger og facebook- kontoer og, ja du skjønner. Endelig turte jeg slippe alle disse "må- tingene", og heller være mer dristig og våge å eksperimentere.
For å dyrke chili trodde jeg feks at man måtte ha dyre lamper for å kunne gi plantene nok belysning om vinteren. Og at man måtte ha spesielle brett å dyrke i. Varmematte, da? Og hva med gjødsel? Det var så mange spørsmål og så forskjellige svar, at det tok en tid før jeg innså at det ikke koster så mye å prøve.
Så i romjulen 2016, satte jeg igang. Jeg hadde tørket noen frø av forskjellige økologiske chiliplanter fra butikken, og ettersom noen av dem hadde ligget veldig lenge, så regnet jeg med at spireevnen var minimal. Jeg slenger alt i en skål med vann og natron, så ser vi hvor mye som kommer opp, tenkte jeg. At chili liker undervarme, hadde jeg i allefall fått med meg, så jeg la jord i en vid, grunn beholder og la frøene på jorden. Bittelitt jord over og inn på varmekablene på badet.
7. januar hadde de spirt såpass at de kunne flyttes ned i kjelleren under mitt billige lystoffrør. Denne henger i taket med kjetting, slik at jeg kan justere høyden etterhvert som plantene vokser.En timer er også greit å ha, så plantene får litt hviletid. Jeg ga de lys 10- 12 timer om dagen, og det virket som en bra løsning. I tillegg har jeg varme på i akkurat dette rommet, så ikke plantene skal stagnere.
Bekymringen min ble derimot stor da ALLE frøene spirte. Det var rundt 50 planter!! Hjelp, hvordan skal jeg klare å holde liv i alt dette? Selvfølgelig klarte jeg ikke det. Jeg flyttet plantene rundt, pottet om og lot noen stå trangt og andre luftig.
Noen ble glemt i vanningen utover våren, og da jeg fant den første blomsten ble jeg nærmest euforisk! 16. april var den magiske datoen.
I år ble våren utrolig sen og kald, så jeg turte ikke å flytte plantene ut før i begynnelsen av juni. Noen av de plantene som hadde utviklet flest frukter, fikk egne potter. De andre flyttet i en gammel balje.
Så slo det meg at fruktene ble så forskjellige i utformingen.
Ja etterhvert kunne man tydelig se at det var en paprika som vokste seg til, og ikke chili.. Hmmm, hadde jeg kanskje blandet sammen hvilke frø jeg hadde? Ja, det ser sånn ut. Eller kanskje jeg aldri samlet chilifrø? En annen sak er at om de plantene jeg har kjøpt på butikken er F1 hybrider, så blir ikke dens frø sortekte. Vel vel, dette blir jo litt av et eksperiment. Paprika er jo veldig mye mer anvendelig enn chili, uansett. Og dyrking er utrolig gøy.
Når det gjelder næring og gjødsel, så har bokashi vært min gode venn. Jeg har vannet med bokashivæske og jeg har pottet om i bokashijord. Plantene strutter og virker fornøyde. I tillegg har jeg lagt gressklipp oppå alle pottene, dels for å holde på fuktigheten, og dels for å gi ekstra
næring.
I begynnelsen av juli, var det på tide med enda en omplantering. Nå begynner det å skorte på store potter og jord generelt, så jeg valgte å la noen stå sammen og noen fikk bo alene i sine potter. Uansett, det var ikke noen populær avgjørelse. Paprikafruktene skrumpet og jeg fikk spise enda flere lekkerbiskener.
I skrivende stund har paprikaplanten begynt å modnes, så nå drøyer det neppe lenge til den er klar til å spises. Som jeg gleder meg til det. Og gjett hvem som skal bestille chilifrø til vinterens nye prosjekt, da?
For å dyrke chili trodde jeg feks at man måtte ha dyre lamper for å kunne gi plantene nok belysning om vinteren. Og at man måtte ha spesielle brett å dyrke i. Varmematte, da? Og hva med gjødsel? Det var så mange spørsmål og så forskjellige svar, at det tok en tid før jeg innså at det ikke koster så mye å prøve.
Så i romjulen 2016, satte jeg igang. Jeg hadde tørket noen frø av forskjellige økologiske chiliplanter fra butikken, og ettersom noen av dem hadde ligget veldig lenge, så regnet jeg med at spireevnen var minimal. Jeg slenger alt i en skål med vann og natron, så ser vi hvor mye som kommer opp, tenkte jeg. At chili liker undervarme, hadde jeg i allefall fått med meg, så jeg la jord i en vid, grunn beholder og la frøene på jorden. Bittelitt jord over og inn på varmekablene på badet.
7. januar hadde de spirt såpass at de kunne flyttes ned i kjelleren under mitt billige lystoffrør. Denne henger i taket med kjetting, slik at jeg kan justere høyden etterhvert som plantene vokser.En timer er også greit å ha, så plantene får litt hviletid. Jeg ga de lys 10- 12 timer om dagen, og det virket som en bra løsning. I tillegg har jeg varme på i akkurat dette rommet, så ikke plantene skal stagnere.
Bekymringen min ble derimot stor da ALLE frøene spirte. Det var rundt 50 planter!! Hjelp, hvordan skal jeg klare å holde liv i alt dette? Selvfølgelig klarte jeg ikke det. Jeg flyttet plantene rundt, pottet om og lot noen stå trangt og andre luftig.
 |
| Den første blomsten. |
I år ble våren utrolig sen og kald, så jeg turte ikke å flytte plantene ut før i begynnelsen av juni. Noen av de plantene som hadde utviklet flest frukter, fikk egne potter. De andre flyttet i en gammel balje.
 |
| Litt av hvert oppi baljen. Foran er den planten som blomstret først. |
 |
| Paprika |
Ja etterhvert kunne man tydelig se at det var en paprika som vokste seg til, og ikke chili.. Hmmm, hadde jeg kanskje blandet sammen hvilke frø jeg hadde? Ja, det ser sånn ut. Eller kanskje jeg aldri samlet chilifrø? En annen sak er at om de plantene jeg har kjøpt på butikken er F1 hybrider, så blir ikke dens frø sortekte. Vel vel, dette blir jo litt av et eksperiment. Paprika er jo veldig mye mer anvendelig enn chili, uansett. Og dyrking er utrolig gøy.
Når det gjelder næring og gjødsel, så har bokashi vært min gode venn. Jeg har vannet med bokashivæske og jeg har pottet om i bokashijord. Plantene strutter og virker fornøyde. I tillegg har jeg lagt gressklipp oppå alle pottene, dels for å holde på fuktigheten, og dels for å gi ekstra
næring.
I skrivende stund har paprikaplanten begynt å modnes, så nå drøyer det neppe lenge til den er klar til å spises. Som jeg gleder meg til det. Og gjett hvem som skal bestille chilifrø til vinterens nye prosjekt, da?
Kommentarer
Legg inn en kommentar