Sanking, i natur og hage.

Nå bugner det i naturen. Bær og sopp for enhver smak. Det er så mye som skjer på en og samme tid, at jeg sannelig ikke vet hvor jeg skal begynne. Dermed begynner jeg overalt. 

Det gjelder å kunne planlegge og å holde seg til planen. Muligens ikke min sterkeste side. Joda, flink å planlegge, men så er det ett eller annet som tar fokuset, og vips så er jeg igang med noe helt annet enn det jeg begynte med. 

Nå har jeg ikke plukket like mye sopp i år som i fjor på denne tida. Jeg ble liksom kurert da man ikke kunne snu seg i skogen uten å finne minst en liter kantarell fra juli til oktober.
I år skal det visst være steinsopp- år, men det eneste jeg hittil har sett av steinsoppen, er rester av den. Ja, stedet hvor steinsoppen vanligvis står og venter på meg var ranet. Auda, da må jeg finne et nytt sted, og egentlig være glad og takknemlig for at det finnes flere sankere der ute.  Jeg får ta meg en ny tur snart. . Må bare tørke løpstikka og seiersløken fra hagen først. Jeg foretrekker nemlig å tørke soppen i stedet for å forvelle og fryse den. På den måten er den lettere å håndtere og mer tilgjengelig.
Kantarell finner jeg i alle fall uten store problemer, også der andre har plukket. Godt vi har regn innimellom, ellers hadde jeg blitt helt fri for sopp, hvilket ville vært krise.

Dagens fangst 22. august 2017. Noe bustete på håret fordi jeg stadig måtte innunder en gran eller fem
.

På plenen er karveplantene mine hellige. 

Rundt om i hagen står det noen karveplanter. Jeg har ikke hjerte til  å klippe der med gressklipperen før karven er høstet. Det gjelder forøvrig flere steder i hagen, da jeg sparer planter til humler og bier. 

Karve er et nydelig krydder å ha i hus. Særlig når man liker å lage surkål selv. Jeg har gått over til å fermentere surkål i stedet for å koke den som jeg gjorde før. Mye bedre for magen og jeg synes det er viktig å ta vare på de gamle teknikkene. Nå er det jo så i tiden også, og oppskrifter finner man over alt. Neste prosjekt blir karvebrød. Det gleder jeg meg til å teste ut.

Karvefrø 

Tradisjonelt har karve vært brukt som medisinplante i 5000 år. Den stimulerer fordøyelsen, og har vært brukt mot blant annet magesmerter over store deler av verden. Det har feks blitt funnet spor av karve i egyptiske gravkammer.  Romerske soldater hadde den alltid i feltutrustningen sin og her til lands brukes den nå stort sett til å produsere akevitt. Ja, og hjemmelaget surkål, så klart.

I skråningene bak huset vokser det bringebær. Masse bringebær. Jeg pleier å plukke litt hver gang jeg går forbi, men nå må jeg slå til å hamstre, ellers blir bæra ødelagt. Bringebær er også en av hovedtrekkplantene til biene, så den har dobbel betydning her hos meg.

I år blir den også testet som smakstilsetter i vannkefir. Hittil har jeg forsøkt med blåbær og markjordbær. Kjempegodt, og selv om jeg liker vannkefir som den er, så er det spennende å prøve noe nytt. 

Bringebær

De første potetene.

Tre store fine poteter.

Så var det potetprosjektet mitt. Utrolig gøy å plukke poteter i den halvråtne høyballen. Egentlig hadde jeg aldri trodd jeg skulle plante potet, ettersom jeg husker barndommens potetåker som den kjedeligste form for fritidssyssel. 

Det å kunne utnytte ressursene som finnes rundt meg er veldig viktig for meg. Disse rundballene har vært ødelagt i årevis, og jeg har lenge lurt på hvordan man kunne utnytte dem. Ettersom det var hull i plasten, så kunne de ikke brukes til å fore sauene med, men som dyrkingsmedia fungerer de utmerket. Det fine med metoden er jo at jeg aldri har luket ugress der heller, og når jeg kommer inn, trenger de bare en rask vask og alt gresset er borte. Det eneste jeg har gjort er å fylle på med litt gressklipp nå og da, for å sørge for at sola ikke når ned til potetene. Da blir de grønne, og som de fleste vet, gifitge. Solanin heter giften som dannes. Om man skulle være så uheldig å få grønne poteter, så er det ingen krise. Disse kan brukes som settepoteter til neste år.

Omsider begynner også de andre tomatene å modnes.

Tilslutt, en liten titt i drivhuset. Det merkes godt at varmen uteblir, for alt har stagnert der ute. Sakte men sikkert må jeg nok flytte avlingen innendørs, ellers frykter jeg at det ikke blir noen avling å snakke om. Det er ikke så farlig med tomatene, for de kan ettermodnes inne. Verre er det med paprikaplantene ( og evt chilien, om den finnes der ). De kan ikke modnes uten å sitte på planten. Hmm, jeg har ikke akkurat så mange vinduer å ta av, så jeg får ta plantene inn en etter en, tenker jeg.

Paprikaen er endelig klar til å spises.

Da har jeg bare en siste oppfording til dere alle. Ut og sank i naturen. Det er blåbær, krøkebær, sopp og bringebær i massevis. Lykke til med fangsten.