Løk, helt vanlig gul sådan.

Nå som vi nærmer oss slutten av februar, synes jeg faktisk ikke vi trenger 17 minusgrader. Min stakkars varmbenk jobber så iherdig den bare kan, men den kommer visst ikke over 20 grader uansett. Nå er det fantastisk i og for seg at temperaturen ute og inne i benken kan skille på hele 25- 30 grader, men det hjelper lite på min plan om å plante ut disse små søtingene. Sukk, sånn er det bare. Jeg kan ikke overstyre naturen, dermed er nok det beste å la dem vokse seg litt større, ja.

Men min ivrige hjerne har ikke tenkt å gi seg helt enda, nei her grubles og spekuleres det fra morgen til kveld. Jeg har nå laget en ny og revidert plan for grønnsakene mine. Derfor starter jeg opp en ny benk. Jeg skal bruke den gamle benken til å så direkte oppi, og så skal jeg flytte småplantene til den nye benken. Hmm, tror jeg må lage navn på disse benkene. Det kommer nemlig til å bli enda mer forvirrende når jeg kommer igang med utendørs- benkene mine også. Så, da tror jeg den gamle skal hete Ada og den nye kan få navnet Brink. Sånn må det bli. Altså, Ada får ansvaret for nye frø ,og Brink skal passe på småplantene fra dyrkerommet.

Tatsoi. 

Nå skal jeg begynnne neste runde med spennende frø. Det blir paprika, physalis, aubergin og muligens noe mer som jeg ikke kommer på akkurat nå. 

Men som sagt, så gjort. Nå har jeg vært ute i drivhuset og slengt noen frø nedi Ada. Både blomster og grønnsaker. Så får vi se hva det blir. Håper noe kan overleve. Jeg kan nesten ikke vente. Uansett kommer det til å bli trangt om plassen i dyrkerommet før det blir varmt nok utendørs. Så får man bare håpe det blir vår i år, i motsetning til i fjor. Ellers blir det krise når jeg skal så flere runder utover våren. Men den tid, den sorg. Foreløpig har jeg begynt på neste benk, og håper den kommer godt igang snart.                                                                                              

Nå spørs det hva som skjer oppi her fremover.

Relativt fersk potet i februar. 

Jeg måtte le litt da jeg skulle legge jord på varmbenken. Tok like godt med meg den gamle markkomposten min ( som jeg ikke har vært flink å passe på), og tenkte at om det var noen marker igjen oppi der, så ville det bare være en fordel. Det jeg derimot ikke var forberedt på var en liten haug med flotte poteter. Haha, ja du leste riktig. Jeg har nok kastet en gammel potet oppi, som har skapt noen nye småpoteter, og disse har altså begynt å gro. Flott, da dyrker jeg potet i kjelleren fra nå av. Hadde tenkt å drøye den biten litt til, men pyttsann. Nå er anledningen her. Kanskje jeg får poteter før juni? Den som intet våger, vet dere.