Kjøkkenprosjekter

Nå er dere sikkert lei av å lese om varmbenker og frøsådder. Derfor blir det nytt tema i dag.

Nyblandet vannkefir.

På mitt kjøkken er det alltid noe som bobler og gjærer. Misforstå meg rett, det er ikke noen lyssky virksomhet jeg bedriver, men fermentering eller melkesyregjæring. Dette med fermentering er jo så i vinden, og det er absolutt ingen nyhet. Nei, dette har eksistert til alle tider og i alle kulturer. Man måtte jo finne ulike metoder til å oppbevare og konservere maten sin på, som tørking, speking og syrning.  Så kom kjøleskapet og fryseren og det ble ikke lenger et like stort behov for å langtidslagre maten ved hjelp av fermentering. Noe av den maten vi spiser i dag er faktisk fermentert eller gjæret uten at vi tenker så mye over det. Jeg tror det kommer av at vi ikke lenger har det forholdet til maten vi spiser, hverken når det gjelder kjøtt eller grønnsaker. Nei, vi trenger ikke å ha noe som helst med maten vår å gjøre før den ligger ferdig emballert på butikken. Men fermentert mat spiser og drikker de fleste uten å tenke over det. Vi har eksempler som ost, øl, vin, surdeigsbakst, og speket fisk og kjøtt. Idag er det en voldsom interesse for surdeigsbrød feks, noe handelsstanden vet å utnytte seg av. Og noen lager et fenalår eller to til jul, men det gjøres nok mer fordi det er gøy enn nødvendig. Jeg synes det er spennende å lage maten min selv. Iallefall noe av det. Jeg har ikke begreper på dette med kjøtt og fisk, men det var utrolig gøy å lage egne pølser av elg feks. Vannkefiren står nesten konstant og bobler på kjøkkenet mitt.

Nyblandet rødbetkvass.

Rødbetkvassen lages litt sjeldnere, da det bare er jeg som drikker av den. ( Prøver å få opp jern- og folat- innholdet i kroppen min.) Nå har jeg aldri vært noen tilhenger av rødbeter, men etter å ha dyrket dem selv, smakte de plutselig mye bedre. Som kvass smaker de virkelig rødbeter men i tillegg blir det litt sprudlende, og da blir det straks litt mer interessant. Jeg lager også vanlig melkekefir, men den glemmer jeg ofte, så da må jeg lage kake av kefiren i stedet. Huff, så trist.. Men kefirkornene lever videre, så jeg får stadig nye muligheter.

Så er det surdeigen. Jeg laget min første surdeigsstarter for et par år siden, men klarte å reise fra den i høst, så den ble glemt og ødelagt. Deretter har jeg liksom ikke summet meg skikkelig til å lage ny. Jo, jeg har laget et par ganger, bakt brød eller noe, og så har jeg glemt å ta vare på den igjen. Sånn er det  når man gjør så mye forskjellig. Jeg baker både brød og kanelsnurrer med surdeig, og finner det utrolig tungvint å være fri for starter. Derfor står en ny starter på tredje dagen og bare venter på at jeg skal finne et navn til den. Hmmm, hva skal den hete, mon tro?

Her masserer jeg salt, kål og karve ( som jeg har sanket selv) til vannet slipper kålen. 

Så til dagens andre prosjekt, surkålen. Eller sauerkraut, som er et mer riktig ord. Denne surkålen inneholder nemlig verken eddik eller sukker slik som den vi kjøper i buttikken. Ikke er den kokt heller.  Kun kål, salt og en mengde gode bakterier. Ja de er så fantastiske de bakteriene der at man visstnok kan spise en spiseskje hver dag for å opprettholde balansen i tarmen og dermed også immunforsvaret sitt. Eller man kan kjøpe dyre tabletter med probiotika som gjør omtrent samme nytten. Så vet du det. Jeg har forresten satt min første starter til ingefærøl også. Spent på om jeg liker det, men det gjør jeg sikkert. Det finner jeg ut om ca tre ukers tid. Ååå som jeg liker å holde på med levende saker og ting. Det burde alle prøve. Da tror jeg verden ville blitt et mye bedre sted.

Nå får den stå og fermentere noen dager før den havner i kjøleskapet.