Flink eller mislykket?

For ti dager siden struttet det av sukkererter.

Idag ser den slik ut, men jeg gir meg ikke.

Jeg får stadig kommentarer om at jeg er så flink når jeg dyrker, fermenterer, lager surdeigsbrød og steller med bikuber. Vel, jeg er ikke helt enig i det. Dette med å være flink har en litt negativ klang hos meg. Nesten som om man må være "flink" for å få noe til.. Hmm, nei jeg er nok ikke så flink som jeg er nysgjerrig og sta. Uansett, nå gjør jeg opprør mot at vi altfor ofte viser bilder av det som går bra i alle sosiale medier. Det er jo ikke så merkelig å ville vise frem ting man blir stolt av og som lykkes, men det er mistenkelig få bilder av mislykkede prosjekter og rotete hjem, synes jeg.

Her om dagen sto jeg i dyrkerommet og trallet og puslet med noen søte små planter, da jeg plutselig fikk øye på noen irrgrønne bladlus langs stengelen. Mitt fokus endret seg brått fra en vennlig og harmonisk innstilling mot verden til en tigermamma med killer- instinktet i høysetet. Jeg klemte ihjel de jeg kunne se, knipset på stilken så noen ramlet ned bare for å bli klemt ihjel de også. De blir jo temmelig mye mer synlig mot svart jord enn mot grønne stilker, disse bladlus- jævlene. Huff, jeg får nesten høy puls av å tenke på det. Uansett, nå hadde jeg fått "lusebrillene" på meg for alvor. Her måtte alle planter granskes. Jeg har jo noen hundre babyer å ta vare på, så det krever litt innsats. 

Her ser det jo frodig og fint ut, men neida. Nedi jungelen kryr det av bladlus.

Basilikum liker de også, men den røde holdt de seg unna. Er det fordi de ser livet sitt i farger, og fargen er grønn?

Da min kjære sukkerert- plante i tillegg ble rammet av spinnmidd, var begeret fullt. Jeg bestemte meg for å skrive et innlegg om dette. Man kan jo miste motet av mindre, og selv om jeg først ikke syntes det har vært så mange fiender blant plantene i år, var et innlegg om temaet et klart valg. Det merkelige var at jeg begynte å huske ganske mange tilfeller fra januar til nå når jeg først begynte å tenke etter. Jeg har elegant fjernet alle udyr ( nåja, elegant og elegant, men jeg syntes det passet i setningen), så har jeg fulgt opp i noen dager for å bekjempe angrepet totalt, og deretter har jeg prestert å glemme tragedien.  Så deilig å tenke på i ettertid. At jeg faktisk har klart å fokusere på å holde liv i plantene i stedet for å gi opp. For det vet jeg at mange gjør. Gir opp, altså. Men det synes jeg ikke man skal gjøre. Det er så utrolig motiverende å kunne spise noe man har dyrket selv.  Eller å nyte blomstringen på noe  man har dyrket frem fra frø.

Jeg tror også jeg har hatt sørgemygg i jorden. Iallefall er det noen luringer som gnafser i seg røttene på mine små yndlinger. Det merkelige er at det virker som om noen frø er mer utsatte enn andre. Ta chiliene mine feks. At de vokser i ulikt tempo var jeg forberedt på, men at absolutt alle Habanero Dulce- plantene skulle bukke under, var litt overaskende. Også de jeg sådde senere. Jeg som var så spent på akkurat den chilien. Ja, ja, til neste år kanskje?
En dag dukket det opp en plante oppi den ene orkideen min, og den aner jeg ikke hva er. Så litt ut som en agurkplante først, men så stoppet veksten. Gjett hvem som var skyldig? Jepp, den hersens bladlusa. Nåja, den overlevde angrepet og jeg lurer fremdeles på hva det er for noe. Jeg synes det ligner litt på druer. Så var det en gul pæretomat som bare sto og sturet. Den hadde fått bladlus, så når jeg fikk fjernet dem, var den fin igjen. Verre var det med såalongen som jeg er med på. Alle deltagerne fikk 5 frø, og ingen av dem grodde hos meg. Nåja, det var flere som slet med grobarheten, så jeg var ikke særlig bekymret. Så fikk jeg 10 frø til, og minst 7 av dem var i full gang. Jeg så derimot bare 2 planter som kom opp, og da jeg tittet ekstra nøye, så var det noen som hadde spist av bladene på alle de andre. Hva er oddsen? Disse to må reddes, tenkte jeg. Jeg leita fram ei ny potte og sannelig, den ene hadde ingen røtter? Hvem er det som er ute etter mine Valencia- tomater? Den aller siste lever enda, og jeg sjekker den flere ganger om dagen for å slippe unna utøy. Det bør bli en aldeles nydelig tomat ettersom alle vil ha en bit av den, tenker jeg. Dessuten skal begge plantene bli gule tomater, kan det ha noe med saken å gjøre? Ikke vet jeg, med du store tid som jeg gleder meg til å smake...

Ser ikke dette ut som noe som vil bli en vindrue?