#plukkoppsøppla

Joda, jeg inrømmer gjerne at jeg ofte har sett på søppel langs veiene og blitt irritert over hvor tankeløse folk er. Men så har jeg bare gått videre, mens irritasjonen langsomt har sluppet taket. Iallefall frem til neste haug med søppel dukker opp.

Hvordan har denne lyspæra havnet midt inni granskogen, mon tro? 

Nå er det heldigvis slik at den årlige strandryddedagen her i Salten- området står for døra.I morgen den 5. mai skal Salten Naturlag rydde en strand i  Bodø .Iris Salten har også en strandryddekampanje som heter Reine Strender, folket rydder strendene og Iris sørger for transporten etterpå. I tillegg foregår en nasjonal kampanje. Og på NRK har det vært en serie om plast- problemet i havet. Hurra for det, for til og med jeg fikk noen aha- opplevelser etter å ha sett programmet. Det var på en måte ikke i mine tanker at den reklame- badeballen som kom frem i en bekk da snøen tinet ville ende opp i havet en dag. Den lå i bekken i fjor høst, og den lå noen dager også i vår, men nå er den borte. Min samvittighet er mørk og trist for at jeg ikke prøvde hardt nok å fjerne den.

Jeg har nok alltid hatt vanskelig for å kaste søppel i naturen, men ikke fordi jeg var redd den skulle havne i havet. Det falt meg ikke inn engang. Det er bare noe som stritter i mot når man tuller med naturen som jeg jo er så glad i. Jeg var hun som alltid hadde lommene fulle av godtepapir, bilpigger, spiker og tyggegummi som jeg plukket opp fra veien. Ha ha ha, i dag skulle jeg nesten ønske det fantes på film den gangen i 1985/ 86 da jeg ble nektet inngang på diskoteket fordi det luktet alkohol av meg. Jeg som ikke rørte alkohol  på den tiden ble kjempefortvilet, til jeg kom på grunnen og beviset lå i lommene mine. Jeg tømte lommene og ut ramlet det haugevis med cognac- sjokoladepapir. Så jeg slapp inn til slutt, og var veldig fornøyd over å kunne bevise min uskyld. Vennene mine syntes derimot at det var helt tullete å vandre rundt med søppel i lommene, men de mente neppe at jeg skulle kaste det på bakken. Stakkars  mamma var den som måtte tømme lommene når noe skulle vaskes, for jeg glemte det som oftest. Ute av øye, ute av sinn heter det jo. Og sånn tror jeg det er for de fleste når de har kastet noe.

Uansett, jeg har laget min egen lille mai- kampanje som på Instagram heter nettopp #plukkoppsøpla. Håpet er at flere tar ansvar, og da må vi dessverre starte med å plukke dritten etter andre. Til vi forhåpentligvis klarer å snu trenden. Alle liker jo at det er rent og ryddig. Og jeg går  uansett tur med hunden hver dag. Nå er det slutt på irritasjonen, og fullt opp av ren samvittighet i stedet.

Mistenkelig mange energidrikker her. Får folk så mye futt at de springer fra tomgodset?

 Jeg hadde med meg to gjenbruksposer i sekken da jeg skulle gå hjem fra Fauske en dag, en strekning på ca 3 km. Den ene tenkte jeg å legge tomgods i, og den andre søppel. Det ble tomgods i begge, så var det fullt. Om kvelden gikk jeg halve strekninga tilbake, og fylte nesten en pose med bare søppel. I går kveld gikk jeg motsatt vei, og så hvor langt jeg kom før posen var full. Nå skal det sies at det vanligvis ikke går så fort på disse kveldsturene da hunden skal snuse på alt, men denne gang kom vi ikke 1 km engang før posen var full. Knappe 19 minutters gange, inkludert alle spensthoppene mine ned i grøfta på begge sider av gangveien. Jeg tenker at et eller annet idrettslag vil takke meg for at de har et område med mindre søppel på..
Så nå oppfordrer jeg deg til å delta. Om så bare løfte et engangsbeger oppi nærmeste søppelkasse neste gang du ser det. Det er vanskeligere å kaste søppel på rene områder, enn der det ligger skrot fra før av. Ikke sant? Søppel er en ressurs når den ikke havner i naturen, husk det.

Første pose god samvitttighet.

Neste pose inkl tomgods.