Jeg venter fremdeles på sommervarmen, jeg. Ikke de helt store temperaturene, nødvendigvis, men alt over 8-9 grader hadde gjort seg nå. Vind og regn har vi i alle fall fått nok av denne våren. Igår måtte jeg ta på meg sommervottene da jeg skulle ut. 

28. juni 2018, og jeg går kledd i ullgenser og sommervotter . Brrr.

I kåltunnelen skjer det ikke så mye, men plantene lever i allefall. Verre er det med mange av plantene jeg flyttet ut i stjernebedet, der bukket flere under da det regnet og blåste som verst. Og regn og vind har vi hatt i hele juni, Sukk, den som kunne styrt været, da.

Her står rødkål, blomkål, rødbeter og annet og venter på sommeren.

Lyspunktet er de tomatene jeg sådde tidligere i vinter. De har sannelig gitt avkastning allerede, på tross av lave temperaturer. Og de er så gode at oj oj oj. Spesielt artig ettersom de gikk ut på dato i 2012, eller noe sånt. Men det visste ikke frøene noe om, tydeligvis. Og de milde chiliene, Anaheim begynner også å bli klare, så de måtte jeg prøvesmake. De var jo så milde at jeg kunne trodd det var grønn paprika jeg åt. Håper inderlig det blir litt mer futt i dem når de modnes.

Søte og herlige tomater.

Anaheim skal smakes på både som grønn og rød.

 Jeg mista ett bifolk i vinter, og klarte å miste den beste dronninga mi da det var noen varme dager i mai. Så her sitter jeg da, med en avlegger fra i fjor, en kube som muligens har svermet og en kube hvor jeg bør bytte dronning i år, da hun begynner å bli gammel. 
Derfor går det tregt i bikubene mine. Jeg begynner å tvile på at jeg får noe honning å snakke om i det hele tatt. 
Det viktigste er jo heller ikke honningen, men at biene klarer seg.  Aller helst skulle jeg fått laget noen avleggere i år, men også det ser dårlig ut. 

Ser du dronning Gjertrud? Hun går litt til venstre i bildet. 

Jeg skal herved prøve å forklare hvordan det hele henger sammen i ett bifolk ( eller en kube, om du vil.)
Nå er det engang slik at de få mannfolkene som finnes i en kube ( dronene) blir kasta ut av kuben om høsten, når bifolket skal gjøre seg klar til overvintring. Det er ikke lenger bruk for deres tjenester, kan man si. De er noen skikkelige livsnytere som bare har en eneste oppgave i livet, og det er å pare seg. Når det ikke er varmt og fint vær, blir det heller ingen paring, så da bare suller de rundt og gomler i seg av maten som arbeiderne ( jentene, ja ) har samlet. Dronene er også ganske store, så det går nok med en del mat. Ja, de er til og med velkomne i alle kuber de måtte finne på å besøke. Vinteren går sin gang, og neste vår starter produksjonen av nye droner opp igjen.

En dronningbie kan ikke begynne å legge egg før hun har paret seg, naturlig nok. Hun parer seg til og med med så mange droner som mulig for på denne måten å spre litt på genene. Droner som får pare seg med en dronning, er så heldig at den dør etter "akten", mens dronninga aldri parer seg flere ganger i løpet av livet. Det er kun noen få dager i løpet av hennes første leveår dette skjer. Deretter blir hun en eggleggingsmaskin, som på det meste kan legge 2000 egg i døgnet. 

Dette er vel og bra, og her kommer vi til problemet for mine bikuber i år.. I den kuben som svermet, ble det laget flere nye dronningeller, men ikke en eneste droneelle. Jeg sparte en som skulle få bli den nye dronninga, men uten droner i lufta, blir det ingenting. I tillegg har det vært altfor kaldt. De må være over 20 grader og stille vær før det magiske kan intreffe. Dette er nesten tragisk. Dronninga er kjønnsmoden for lenge siden, de få dronene som fins rundtomkring er ikke det enda, og været?? Nei, det spiller slett ikke på lag.

Det eneste lyspunktet foreløpig er at biene mine er tålmodige med den nykrøpne jomfrua, men jo lengre tid det går, jo færre bier kan samle nektar og pollen.

Nå har jeg også fått flere dyr på gården. Hurra for det. De legger også egg, men slett ikke så mange som biene. Heldigvis, får en si. Dvs, de kommer tilå legge egg når de blir større. Bortsett fra hanen, da. Han kommer neppe til å legge egg, det ville i så fall overrasket meg stort, haha. Jeg ønsket meg høner av gamle raser, og helst med flere farger. Plutselig kom jeg over en annonse med norske jærhøns. Som navnet tilsier, kommer de opprinnelig fra Jæren, og er såvidt jeg forstår, den siste norske hønserasen som finnes. Men da jeg skulle hente dem falt jeg pladask for dverg Wyandottene også, så Pynt og Perla måtte bli med på lasset. Mildred, Bella og Haftor er jærhøns. I tillegg måtte jeg bare få med meg et blandingseksemplar, kun fordi hun skilte seg ut. Hun heter Petrekka ( som stekk av) og er blanding av italiener og jær..  

Perla fant seg fort til rette første dagen.

Haftor skuer utover sitt rike.

Bella og meg.

Hele gjengen på skrivebordet.

Nå håper jeg bare prognosene for neste uke slår til. Da skal vi visstnok få både sol og varme. Det ville blitt bra for både bier, grønnsaker, høner og meg.