Jord og andre vekstmedier

Nå har vi kommet til den herlige tiden på året hvor alt ser ut til å skje på en gang. Plantene vokser som bare det, og så kom jo sommeren litt for fort. Hvor ble det av våren?  Ups, det skulle jeg ikke ha skrevet for der forsvant visst sommervarmen igjen. Men våren ble borte uansett. Og nysnø i juni er heldigvis ikke vanlig, selv her.

 I drivhuset bugner det i alle fall, og noen av plantene har flyttet ut i mine provisoriske bed. Sånn  må det bli når jeg har forbudt meg selv å kjøpe jord, samtidig som jeg bygger ut kjøkkenhagen for hvert år. Nå er det over to år siden jeg kjøpte jord, og det fungerer faktisk. Man må bare være litt kreativ. Nei, man må være veldig kreativ.

Bokashi er som tidligere nevnt genialt å bruke, men den bør blandes ut med annen jord for å jevne ut graden av næringstoffer. Mange lurer på hvordan man går frem, og da kommer jeg gjerne og skravler litt om mine erfaringer. Så her sitter jeg her med altfor mye næringsrik jord, uten så mye å blande den ut med. Men nå er det engang slik at man ikke alltid trenger jord for å dyrke i. Det finnes andre dyrkingsmedier også. Som gressklipp, sand, halm og høy.  I fjor testet jeg å sette potet og squash i gamle rundballer, og det fungerte såpass bra at jeg skal gjenta suksessen i år. Det ser fryktelig rotete ut i hagen, men det tåler jeg. Jeg mener det viktigste er maten jeg får ut av det tilslutt. Og så trenger jeg verken å hyppe eller luke oppi der, forutsatt at jeg setter poteten dypt nok. Som mange vet, er grønne poteter giftige. Når de får sollys på seg, dannes solanin. Dette er potetens måte å beskytte seg mot bakterier og slikt, men er altså giftig å spise. Nok om det,tilbake til vekstmedier.

Oppi det nye stjernebedet mitt ligger det papp i bunnen, deretter flis av diverse hagerask og så høy som hestene har brukt. Småplantene fra drivhuset har nå kommet dit, (og skjønner sikkert ingenting ) tilslutt kommer det gressklipp på toppen, Vi får se hvordan det går å dyrke oppi der. Den som intet våger, intet vinnner.

Her ligger det papp under, for å hindre uønskede vekster i å titte frem.

Det er fantastisk å kunne stikke ut og plukke noen salatblad, litt persille og reddik hver eneste dag. Det er slutt på reddik nå, de liker nemlig ikke slike lange dager som sommeren gir. Nå har jeg høstet de siste reddikene, og latt et par planter få gå opp i blomst. Ahh, de er så vakre. Men min abolutte favoritt er rosenbønnen. Det er noe herlig magisk over de to bladene som ser ut som om de holder hverandre i hendene og kjemper seg opp sammen. Noe av det som gjør arbeidet med planter så fint, er nettopp det å se detaljene, og å kunne glede seg over små mirakler. Ja, for det er nettopp det det er.

Reddikblomst.

En reddik som jeg ikke klarte å vente på.

Se så vakker den er. Jeg blir helt henført.

Bokashi havner i diverse bøtter og kar her hos meg. I tillegg til min jordfabrikk i hagen. På den måten planter jeg direkte oppi bøttene, og slipper å flytte omkring på den verdifulle jorda. Genialt, synes jeg. Skjønt, jeg gjør det kun med de mest næringskrevende plantene. Sånn som tomater, kål og agurk feks.

Matavfallet blandes med litt jord og høy.

Og så dekkes det hele med jord. Nå slipper du lukt og slik kan det bare stå.

Nå skal jeg gå ut og lage kålbedet innbruddsikkert. For i år tenker jeg ikke å dele med diverse flyvende kreaturer som kålmøll og kålsommerfugl. Nei, i år vil jeg ha kålen for meg selv.