Birøkten min

 Dronning Fie har lagt egg i en av årets utbygde tavler. Svært få bier på dette bildet, så dronene oppe til høyre er lette å få øye på.

Jeg er nå inne i mitt tredje år med birøkt, og alle sesongene har vært like forskjellige som mine tre barn. (Uten sammenligning forøvrig.) Det eneste som har vært noenlunde likt hvert år har vært de kalde vårmånedene. Da må det fores med sukkervann og pollenerstatning og jeg vet ikke hva.  Her i Salten - området er det egentlig ganske gunstig å drive med bier, om man tar i betraktning at man bor i nord, altså. Likevel, en bikube ville aldri klart seg et helt år uten en birøkter. Jeg skal ikke gå inn på alle årsakene til det, for det blir nok for kjedelig å lese om for de fleste, men bare spør om du lurer på noe, du. Jeg kan garantert gi deg et ufullstendig svar med de beste intensjoner om å få med alle detaljer som du kanskje ikke ønsket å høre noe om.

Dronning Gjertrud, som jeg skrev litt om tidligere var sannelig ei ivrig dronning. For hun hadde altså funnet det for godt å dra til det hemmelige stedet sitt og få gjort det ei bidronning skal, for plutselig kom det egg i kuben. Ja, jeg skjønner ikke når, men er veldig glad for at egglegginga kom i gang. Særlig gøy er det når man ser hvor tett og fint hun legger eggene.

Midt i juli slo faktisk været om totalt, og det ble knallvarme og sommer her også. Da tok jeg like godt sjansen på å lage enda et par avleggere. En etter  Gjertrud, og en etter Clara, blå 55, som hun heter.  Gjertrud sin avlegger ble det bare tull med, mens den andre ble en suksess. Den nye dronningen skal hete Haldis.  

Spot the queen. Ser du dronninga?

Fjorårets avlegger, Fie, har tatt helt av nå på ettersommeren. Ja, hun legger faktisk så mye egg at jeg fint kan utjevne årets avlegger. Da flytter jeg tavler med yngel på over fra Fie til Haldis. De biene som blir født nå, er altså de som skal klare å sitte inne hele vinteren og starte produksjonen til våren igjen. Derfor er det viktig å tilpasse plassen i kuben i forhold til hvor mange individer som bor der. De tavlene som tas ut erstattes med pakkvegger dette er  tette tavler som biene ikke kan bruke, men som hjelper dem å holde varmen fordi rommet blir mindre.

Innvintringen begynte jeg med nesten en måned tidligere enn jeg har gjort før, men det er fordi jeg prøver å sikre at dronningene holder koken, selv om jeg plukker ut honningen de skal leve av. Kort sagt betyr det at jeg blander sukker og vann og gir dette direkte i hver kube, slik at biene kan lagre dette i stedet for  honning.  Jeg har ikke samlet honningen på vanlig vis i år, men plukkhøstet. Det er igrunnen et fryktelig styr, da honningen må tørkes ferdig. Ikke kan man sette den hvor som helst heller, ettersom honningen tar til seg både fukt og lukt. Nok om det, jeg håper på vanlig høsting til neste år, og flere kuber, selvfølgelig. I år gikk det med omtrent 60 kg sukker til vinter/ vårmaten deres.


Hønseflokken ser ut til å trives, og endelig har de begynt å legge egg. Jeg registrerte at fuglene vokste og ble kjønnsmodne. Bortsett fra den ene dverghøna, hadde alle skiftet farge på kammen, først het hun Pynt, men nå kaller jeg henne Sorte gull. Hun er den eneste jeg plukket ut bare pga fargene, og hun er den som desidert er lavest på rangstigen i flokken. Merkelige greier det der med rang, igrunnen.

Det er igrunnen bare to høner som har kommet skikkelig i gang med egglegginga, og bare den ene av dem har skjønt at man bør legge egg om morgenen og ikke utover ettermiddagen for at matmor skal bli fornøyd. De andre har bare lagt skinnegg foreløpig, men snart kommer vel de også i gang. Akkurat nå er jeg glad jeg ikke har fler enn 5 høner, for det er begrenset hvor mye egg jeg trenger.


Puh, tilslutt kan jeg jo nevne at kålplantene stortrives i sine kåltunneler, tomatene sliter med å modne og jeg lover å skrive mer om dyrkingen neste gang. Ettersom helsa ikke er helt på plass, så tar det tid å bli ferdig med disse skribleriene. Håpet er å få mer overskudd til alt jeg liker å holde på med, deriblant denne bloggen. Bær over med meg, er dere snille. Lag dere en fin dag.