Bivoks og andre vintersysler

Hvor kan honningen ha vært lagret på denne tavlen, mon tro? Fysj, den burde vært smeltet for lenge siden.

Vinterarbeid kan være så mangt. Her i huset handler det fremdeles om birøkt og planting av frø. Og planlegging for neste år, så klart.  De mørke tavlene som jeg arvet for tre år siden, var allerede da litt for gamle. Ettersom jeg ikke hadde kjøpt  inn noen nye, så måtte jeg bruke dem gjennom tre sesonger, før jeg bestemte meg for å bytte dem ut. Jeg trodde faktisk at jeg hadde kontroll på de tavlene som skulle smeltes om, men der tok jeg sannelig feil. Plutselig kom jeg over flere tavler fra den siste inspeksjonen, hvor jeg tydeligvis hadde slurvet litt. Jeg hadde unlatt å sortere alle tavlene. Der var det  lyse fine tavler med honningrester blandet med de gamle gamle svarte tavlene som ikke skal brukes neste år. Tabbe!!! Her har mus virkelig fått smaken på honning, kan man si. Man kan tydelig se hvor honningrestene lå lagret. Der har de mumset og gaflet i seg, men der hvor det bare var voks har de bare hoppet over. Heldigvis gjaldt dette bare et fåtall tavler, men det er ergelig uansett. Alle de andre lyse fine står i stabler med eddiksyrebehandling. Ja ja, det nytter ikke å gråte over spist honning, gjør det vel? Nei, det er bare å få inn bedre rutiner og unngå å gjøre flere ting samtidig. ( Noe jeg gjør litt for ofte.)

Fullstendig rensket på denne siden.

Mens på den andre siden har det vært lite aktivitet.

Bare litt jobb igjen nå. Disse skal rengjøres skikkelig før de havner tilbake i bikubene.

Det er mye jobb med voks. Først skal man få det ut av tavlene uten å ødelegge for mye. Tavlene skal skrapes, rengjøres og de rustfrie metalltrådene må entes strammes eller byttes ut. Deretter kan jeg legge på en ny voksplate som jeg smelter lett inn i trådene. Komplisert? Egentlig ikke, men det er arbeidskrevende og fryktelig klissete til tider. Derfor er det om vinteren slikt arbeid foregår. I sommerhalvåret skjer jo alt mulig annet.

I år har været og klimaet virkelig vært på en snurr. Bare tanken på at november skulle få høyere temperaturer enn det vi fikk i juni, var for meg helt absurd. Men sånn ble det altså. Da blir det litt krise at valmuefrøene bestemmer seg for å spire i november i stedet for i mars. Jeg sådde dem i oktober i den tro at vinteren skulle være litt stabil. Nytter ikke når man får flere uker med sammenhengende plussgrader.  De står ute i drivhuset, og der er det like kaldt som utenfor. For noen dager siden hadde vi 10- 11 minusgrader, og da frøs nok celleveggene i de små spirene i stykker.. Akkurat nå har jeg to blanke plastbokser som fungerer som et minidrivhus over spirene, og fiberduk og gamle gardiner over der igjen. Stort mer kan jeg ikke gjøre. Håper virkelig de klarer kulda, men jeg sår nye i februar uansett.

Verre er det med den gamle blå syrinen og epletrærne mine. De har også begynt å spire.. Det kan virkelig ikke være bra, skjønt jeg tror de overlever. Det  kommer sikkert til å gå utover neste års produksjon av knopper uansett. Håper så inderlig at det blir noen epler i allefall. De få jeg fikk i år ble hønsemat, nemlig. Og til neste år trenger jeg litt påfyll av epler i fryseren.

Hvordan skal disse spirene overleve vinteren? Jeg har gjort mitt ytterste for å lage et bra mikroklima for dem. 

Ferske grønnsaker i november. Grønnkål og jordskokk.

Plussgradene hadde i alle fall en fordel med seg for meg. Jeg fikk gravd opp litt jordskokk, nemlig. Nam nam, egentlig kan den godt stå der over vinteren, men da går det ikke å grave den opp hver gang jeg vil ha en smak. Tar neste jordskokkmiddag til våren en gang., tenker jeg.

Grønnkål og palmekål blir høstet underveis gjennom vinteren.

Nå skal jeg spise litt kålstuing og planlegge hvor kålen skal stå til neste år. Og alt det andre. Så skal jeg prøve å bytte litt frø med andre som også liker å dyrke sin egen mat, og vente tålmodig på noen helt nye frøposer som er underveis. Julaften kan ikke måle seg med gleden over å få nye frøposer. De gir rom for drømmer lenge før de kommer i jorda. Ikke posene altså, frøene, Ønsker dere alle en fredfull jul enten den blir forbigått i stillhet eller feiret på tradisjonelt vis.