Flerfarget mais og masse løkfrø er noe av det jeg virkelig gleder meg til å teste. 

Januar er en sånn der slitsom måned for oss som liker å dyrke. Det klør i fingrene etter å sette igang igjen. Lyset vender sakte tilbake, og da vil vi så klart så nye frø, men det er på langt nær nok lys til det. Skal man dyrke noe nå, må man enten bo langt sør i verden, eller skaffe seg ekstra belysning til plantene. Når man da har fått så mange nye spennende frø som jeg har gjort her, da er det vanskelig å vente. Jeg har de siste to årene hatt ekstra belysning til chilli- plantene mine i et kjellerrom. Det har fungert utmerket med helt vanlige lysstoffrør  som henger i kjetting fra taket. Da er det enkelt å regulere etterhvert som plantene vokser. Lyset bør være ganske nært plantene hele tiden, slik at de ikke strekker seg for mye og blir sånne pinglete greier. For det vil vi ikke ha, nei. Vi vil jo ha planter som kan levere fantastiske avlinger så lenge som mulig. Men.. før man kommer dit, er det en spennende reise man skal fullføre sammen med for eksempel chillien.

Dette er alt som er igjen av min Habanero Dulce.

Herunder kan jeg for eksempel nevne den spennende Habanero Dulce, som jeg ikke klarte å få noen levedyktige eksemplarer i fjor. Dette på tross av at jeg gledet meg voldsomt til å smake på denne spennende milde frukten. Hmpf, akkurat det synes jeg godt den kunne tatt hensyn til. Jeg sådde i flere omganger, men hver gang de kom opp, var det noen som spiste opp bladene. Ingen blader- ingen fotosyntese. Jeg jublet derfor høyt da jeg fant et frø som hadde gjemt seg inni posen da jeg skulle så nye frø for denne sesongen. Men tror du faderullan meg ikke at det samme skjedde igjen? Begriper ikke hva som kan være årsaken, for alle chilli- spirene har jo stått på baderomsgulvet samtidig og ingen av de andre har blitt spist på. Når jeg tenker meg om ble det visst ingen Habanero Orange heller, selv om jeg endte opp med tre planter som jeg hadde merket som det. I fjor sådde jeg alt i en drueboks med små skillepinner, men det ble bare rot. Så i år sår jeg frøene i hver sin boks, så blir det ingen forvekslinger. Eller, det blir iallefall vanskeligere å forveksle dem nå en før.

De fleste plantene har kommet godt i gang.

Nå er det bare en eneste liten plante som ikke har startet spiringen, men den er fra frø som jeg har fått i en frø-bytte- kjede. Dermed kan det være et umodent frø, for alt jeg vet. Det gjør ikke så mye, for jeg har jo mange planter uansett. Erfaringsmessig vil heller ikke alle overleve, så da er det vel klart at jeg får starte opp noen ekstra ?  Skulle jeg få for mange planter av samme sort, så kan jeg selge dem til andre som gjerne vil ha egen chili, men som ikke har ork eller mulighet til å starte dem fra frø.  En vinn vinn situasjon, altså. Snart skal jeg så rotselleri, løk, paprika og purre. Åååå, jeg gleder meg som en unge på julaften.

Tiny Tim tomater.

Det er egentlig altfor tidlig å så tomater nå, men slike søte små dvergtomater som skal stå i vinduskarmen kan man gjerne prøve å starte tidlig. Om man har ekstra lys til dem, altså. Det nytter ikke med bare det vanlige dagslyset. Ettersom jeg har plass i dyrkerommet fremdeles, så starter jeg disse nå, og flytter dem opp i mars omtrent. Det var ikke meningen å få så mange planter, men jeg trodde virkelig ikke at så mange skulle titte opp. Samme sak her, jeg kan bare selge dem om de skulle bli for mange. De vanlige tomatene, derimot, de sår jeg ikke på lenge enda.  Håper jeg får tomater til påske. Det hadde vært noe, det. Jeg kjøper nemlig ikke tomater på denne årstiden, for jeg vil ha næringsrike egne tomater. Vel, det er ikke helt sant. Jeg kjøper jo hermetiserte tomater, men altså ikke ferske. Jeg har fremdeles tomater i fryseren, både naturell tomatsaus og tomatsaus med hvitløk. Og jeg har tørket tomater for å lage krydder av det også. Snadder, skal jeg si deg.

Tørket tomatskall.

Mine overvintrede kålplanter har en hare funnet, så de sørgelige restene har hønene fått. Etter det gikk det hardt ut over purreløken og epletrærne. Akkurat epletreet greier jeg ikke å beskytte, men purreløken gikk det bedre med. Nå spekulerer jeg på hva jeg kan dyrke til harepusen, slik at jeg får ha min egen mat i fred. Vi får se til høsten hva jeg finner på. Om jeg finner på noe. Før den tid skal jeg så hundrevis av både flomster og grønnsaksfrø, og det synes jeg alle skulle gjøre. 

Purre i bur. Denne skal jeg ha selv utover vinteren.