Surdeigsboller og solskinn

Solnedgang i mars er et vakkert syn.

Nå som det endelig begynner å lysne om dagene, kan jeg våge å så noen flere frø. Jeg har allerede for mange valmuer og kamilleplanter nede i dyrkerommet etter frø- raptusen min i januar. Derfor forsøker jeg nå å flytte noen av dem ut i drivhuset. Problemet med mitt drivhus er at det ikke slipper inn så mye lys på denne tiden av året. Delvis står det en enorm fjøsbygning i veien, og delvis er det mye treverk i konstruksjonen som hindrer lyset.. Enten er jeg nødt til å flytte noen planter dit, eller la dem stå helt uten lys, for nå skal det plantes mye mat i dyrkerommet fremover, og det er tross alt det viktigste for meg.

I år har det vært svinaktig ( merkelig ord, igrunnen) kaldt fryktelig lenge, så varmbenken min får vente litt til. Jeg har nemlig ikke glemt hvor vanskelig det var å få den varm i fjor da det var minus 15. Dessuten oppdaget jeg hvor lite lys det egentlig er ute i februar. Planen var å være i gang nå i begynnelsen av mars, men sånn har det altså ikke blitt enda. Snart , ja snart kjører jeg i gang, og dere får garantert være med på reisen. Foreløpig sår jeg gulrøtter og persillerot ute i drivhuset, og vanner med snø. For snø har vi nok av. I tillegg står kålplantene ute og bare venter på våren, og der har de stått gjennom storm og stille i noen uker nå.

Haren har smakt litt på purreløken min.

Haren har funnet hagen min denne vinteren. Den har smakt på epletrærne mine, gaflet i seg all overvintret kål som grønn- og svartkål for ikke å snakke om purreløken. Sistnevnte føles mest trist for min del, da jeg alltid overvintrer purre ute av to grunner. Den ene er at jeg høster og spiser den, og den andre er at jeg ønsker å ta egne frø til neste år. Derfor laget jeg et provisorisk stengsel av kompostgitter. Det fungerte utmerket, ganske lenge. Men så kom regnet og smeltet mye snø, og på toppen kom det et par stormer og blåste gitteret ned.  Gjett om haren satt klar og spiste opp de siste restene av purren, da.. Åh, man kan bli så frustrert av å måtte dele matfatet med ubudne gjester. På samme tid ønsker jeg jo at også de ville dyrene skal overleve vinteren, så jeg får så litt ekstra denne våren. Nok til både meg og harene. 

Slik ble mitt proivisoriske harestengsel.

 Surdeigsbakingen går det jevnt og trutt med. Selv om jeg av og til "tar livet av" surdeigen min, så lager jeg kjapt en ny av en tørket surdeigsmamma som jeg laget i høst. Da går det mye fortere å få deigen aktiv igjen, og bakingen kan begynne . Nå har jeg laget surdeigsboller, og som man kan se på bildet, ville de ikke heve oppover, men utover. (Jeg startet kanskje littegrann for tidlig)Dette løste jeg ved å legge dem over i former.

Når surdeigsbollene hevet "feil vei", flyttet jeg dem i former i stedet.

 Nå fikk pipen en annen lyd. Ja, bollene hevet rette veien, og jeg klarte ikke å la dem heve  riktig så lenge som de skulle. Resultatet ble uansett knallbra. Derfor må jeg nå lage flere som jeg kan ha i fryseren. Om noen har lyst til å prøve, kan jeg avsløre at jeg har hentet oppskrift hos lyngstadernaering.no, det er bare å søke på surdeigsboller av spelt. Jeg lover at disse er verdt å vente på. De smaker fantastisk. Nå skal jeg finne frem noen frøposer og nyte den fine dagen ute i drivhuset.

Noen har vært og tjuvsmakt på bollene..